Skolementor

Skolementor er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Ved å bruke Skolementor kan skolens utviklingsplaner og strategier styrkes, for å sikre at skolen gir læring for fremtiden.

Skolementor

• hjelper deg med å finne ut hvor din skole står i forhold til IKT og læring
• inspirerer til forpliktelse og involvering for hele skolen
• hjelper deg med å sette realistiske mål for utvikling

Senter for IKT i utdanningen anbefaler at skoleleder i samarbeid med lærere gjennomfører Skolementor. Hele skolen kan samtidig utforske Skolementor i demoversjonen som ligger fritt tilgjengelig, og gi innspill til skoleledelsen.

Hvordan bruke Skolementor

Før Skolementor startes bør du ha tenkt gjennom følgende:

• Hvem skal lede arbeidet med Skolementor?
• Hvem skal være med i prosessen?
• Hvilket område starter man med?

Skolementor inneholder 30 utsagn fordelt på seks områder. Du tar stilling til utsagnene ved å reflektere over hvilket nivå skolen befinner seg på.

Skolementor er en ressurs for refleksjon, og det er diskusjonene rundt de ulike utsagnene som er sentral. Skolementor er ikke ment som et status- eller rapporteringsverktøy, og det er kun skolene selv som får tilgang på egne rapporter.

Skolementor gir best utbytte ved at skoleleder i samarbeid med en gruppe på skolen diskuterer de ulike utsagnene. En person bør ha ansvaret for å legge inn svarene på utsagnene i Skolementor.

Skolementor er oppdelt i seks områder, og du kan starte med hvilket som helst område.

Områdene er:

• Ledelse og rammevilkår
• Skolens ressurser
• Kartlegging og planlegging
• Digital kompetanse
• Pedagogisk praksis
• Organisasjon

Informasjon om hvert område finnes i områdeguiden. Områdeguiden blir også tilgjengelig når du starter Skolementor.

Svarene lagres underveis, så Skolementor kan gjennomføres i ønsket tempo og rekkefølge. Det vil være mulig å lagre data fra en gjennomføring, og ha dette til sammenlikning ved ny gjennomføring.

Skolementor rapport

Du kan for hvert område velge å få presentert en rapport for status og forslag til tiltak.

Når hele Skolementor er gjennomført vil summen av foreslåtte tiltak danne en hovedrapport som gir skolen konkrete råd for videre arbeid med planlegging og gjennomføring av pedagogisk bruk av IKT.

Mer om Skolementor

Skolementor gir alle skoler muligheten til å kartlegge og forbedre sin kapasitet knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Ved å bruke Skolementor vil skoleledere kunne heve skolens strategigiske og pedagogiske arbeid, noe som igjen kan øke elevenes læringsutbytte. Skolementor er utviklet med tanke på å sikre at skolens investering i IKT gjøres i forhold til realistiske målsettinger. Skolementor kan med fordel brukes som et utgangspunkt for dialog med skoleeier for å dokumentere behov og identifisere utfordringer. Skolementor er videre et utgangspunkt for mer systematisk strategiarbeid i skolen knyttet til pedagogisk bruk av IKT.

Skolementor retter seg først og fremst mot skolens ledelse, som gjennom en refleksjonspross kan identifisere styrker og svakheter ved skolen, og få anbefalinger for videre arbeid. Det anbefales også å involvere flere fra kollegiet i arbeidet, for å skape en dypere forankring og forståelse av skolens visjoner, praksis og læring ved bruk av IKT.

Områdeguide

1. Ledelse og rammevillkår
   Innføring av IKT som et pedagogisk verktøy i utdanningen krever en helhetlig forståelse av skoleutvikling. Ideelt sett innebærer en slik utvikling en dreining mot mer åpne organisasjonsformer, undervisningsformer og kompetanseutvikling.
   
   Gjennom utsagnene og spørsmålene i dette området er målet å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling. Rammevilkårene for skolens organisering trekkes gjennom skoleeiers innvirkning på administrative vilkår, samt økonomi.



2. Skolens ressurser
   Dette området dreier seg det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT.



3. Kartlegging og planlegging
   Dette området dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT.
   
   I området er det fokusert på å reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om lærernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av lærernes planlegging av IKT–bruk i undervisningen, også med tanke på tilpasset opplæring er et underpunkt av spesiell viktighet.



4. Digital kompetanse
   Dette området dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Det er viktig å reflektere underveis på sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse på skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. Å kunne skape nytt innhold og kunnskap er en viktig del av det å være digitalt kompetent, refleksjonen under arbeidet med dette området bør derfor også dreie seg om kreativitet med IKT på skolen i forhold til blant annet digital dømmekraft og informasjonssikkerhet.



5. Pedagogisk praksis
   Dette området dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for medvirkning. Underveis bør det reflekteres rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet.



6. Organisasjon
   I denne sammenhengen presenteres utsagn som peker til begrepet om lærende organisasjon generelt og til den digitalt kompetente skole spesielt. Åpen skolekultur, systematisk praksisutvikling og praksisdeling, kompetanseutvikling og kommunikasjon er kjennetegn ved organisasjoner der IKT i pedagogisk praksis får en særlig innvirkning. Skolekultur omhandler i denne sammenheng momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon.
   
   Refleksjonen bør også dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I området er det også lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT.